Jeg er veldig glad i gamle ting. Jeg husker da jeg var liten var det kjempe spennende å gå på oppdagelsesferd hos bestemor. Der fant jeg mammas gamle leker. Jeg husker blant annet et gammelt sett med blåe kopper og tallerkener jeg forelsket meg i. Det fikk jeg lov til å ha i dukkestuen min.
I tilegg likte jeg mammas gamle dukker. De lignet ikke babydukkene jeg selv hadde. Dette var dukker med voksnetrekk og gyllent hår.
Disse bildene er tatt fra Gamle Bergen og viser leker i en svunnen tid. Dette var før barbie og bratz, før lego og plastikkens inntog i leketøys verden. Jeg synes det virker ganske koselig da.
Husker at jeg hadde mammas gamle dukkevogn. Andre unger hadde plastikkvogner med fargesprakende trekk. Men jeg ville ha mamma sin. Den var rustrød, hadde store hjul og var i grunn ikke et syn for øyet, men jeg elsket den. Dessuten fulgte det med et skinnstykke som man kunne legge over vognen, slik at man kunne trille på tur selv om det regnet.
Det første bildet viser et dukketeater. Selv skjærte jeg og lillesøster ut pappesker, malte den og hengte opp gardiner for så å be nabolaget på forestilling. Mest underholdene var det kanskje for oss og ikke vårt publikum men men....
I dag har unger gjennomsnittelig 500 leker hver i landet. I tilegg er det en tendens til at unger må underholdes på en eller annen måte. Det kan virke som om mange sliter med å bruke sin egen fantasi til å finne på ting å leke med. Er dette bare noe jeg tror, eller er det blitt realiteten? Slike ting jeg undrer meg over mens jeg mimrer over teselskapene jeg holdt for 20 år siden.
(Foto: Privat)
