torsdag 1. oktober 2009

Om meg....

ti første

første bestevenn: Sarah,var bare baby:)
første kjærleik: Hm, begynte vel i barnehagen med en lyslugga pjokk
første favorittbok: Berit skal bli storesyste
første husdyr: Pus
første ferie:Husker ikke, men første som dukker opp er Larvik
første jobb: Go`biten kafè
første ekte kjærleik: Ekte kjærlighet kom vel først med Roger`N:)
første piercing: Hadde hull i ørene en stund, nå er de grodd igjen
første kjole: Husker ikke, men hadde en kjole med hvitt forkle jeg var utrolig glad i. Den hadde mamma kjøpt i byen, så det var litt ekstra stas.
første konsert:Hm, husker jeg nok heller ikke, men mulig det var Aqua

ni siste:
siste alkoholholdige drikk: øl
siste biltur: i dag
siste filmen du såg: Fritt vilt 2
siste telefonsamtale: var med Ninamor
siste sang du høyrte: Paperplanes
siste kyss: Nattakyss av min kjære
siste venn du såg: Kjartan
siste gangen du grein: er en god stund siden faktisk
siste måltid: Kyllingwrap, me like:)

åtte har du nokon gong:
blitt forelska i ein venn: ja
køyrt bil: ja
sove under eit tre: ja
fått hjartet ditt knust:ja
tulleringt: ja, flere ganger. Toppet seg da vi bestilte pizza til slottet
sagt at du elska og ikkje meint det: Litt usikker der, lett å være etterpåklok
skrive eit dikt:Ja, mange

sju ting du har på deg akkurat no:
1. Favorittsmykke fra søtaste veslesyste
2. Mørke sokker
3. Tights
4. B-H
5. Truse
6. Mørk genser
7. Ullpledd

seks ting du har gjort i dag.
1. Kjørt buss
2. Levert papirer
3. Drukket kaffi
4. Avtalt møter fremover
5. Handlet mat
6. Røyka

fem favoritting:
1.Fotokamera
2.Fine bøker
3.Fine filmer
4.Fine CD-er
5.Penn og blokk

fire personar som kjenner deg ut og inn
1. Roger
2. Veslesyste
3. Lillian
4. Mamma

tre valg
vinter og sommar eller haust og vår? Kan man ikke velge vår og sommer?!
blomar eller busker? Blomstrer
sukker eller salt? Salt

to ting du må gjera før du dør
1.Reise til et annet kontinent
2.Dykke

ein ting du ønskar meir enn noko anna: Et eget hus og muligheten til å kunne reise jorden rundt

Nå er det din tur!

Vakre Vestland





Er det rart man bare blir mer og mer glad i denne kanten av landet?

onsdag 30. september 2009

Å ta livet av sitt ufødte barn

I helgen kunne vi lese i Dagbladets Magasinet om den opphetete abortkrigen i statene.Abortlegen George Tiller ble drept og nå bruker kollegaene hans skuddsikre vester på jobb. Da er det noe som er rivruskende galt.

Hvordan kan folk drepe et annet menneske for å forhindre at i følge abortmotstanderne at flere ufødte barn blir fratatt retten til liv?

I vårt eget land skaper også temaet fremdeles diskusjon. Men her er det heldigvis ikke like ekstremt som i USA. At å ta abort skaper diskusjon er ikke noe overraskelse, men jeg synes det likevel er underlig at en så privat avgjørelse er noe et helt samfunn skal engasjere seg i. For selv om det er et samfunnsspørsmål som bør diskuteres ved jevne mellomrom, er det til syvende og sist den gravide kvinnen sitt eget valg. Et valg jeg mener hun bør få.

Siden 1979 har kvinner i Norge selv kunne bestemme om de ønsker å avbryte svangerskapet i løpet av de 12 første ukene av svangerskapet. I 2007 ble det gjennomført 15 165 aborter i landet. Tallet har vært stabilt de siste årene her i landet.Flest aborter gjennomføres på kvinner i alderen 20-24 år.

Jeg vil tro at for 99 prosent av kvinnene som velger å ta abort er det aldri et lett valg. Dette er noe man gjør med tungt hjerte, mange tanker og mange føler nok også skyld og skam ved gjennomføre inngrepet. Desverre finnes det kvinner som gjennomgår selvbestemt abort flere ganger i løpet av livet. Om dette skjer flere ganger er det grunn til bekymring. Men likevel er det en rett kvinnen bør ha.

Et annet problem som er knyttet til abort er fars stemme, eller mangelen på fars stemme. Flere kvinner tar abort uten at mannen de er blitt gravid med overhodet er informert. Ja, det er kvinnen som skal bære fosteret frem og det er hennes kropp. Men ved å ta slike valg uten å informere den andre parten føler jeg er et svik. Selvfølgelig ser jeg at i enkelte tilfeller kan man gjerne tenke at det er til det beste for alle parter å ikke vite. Og det er til syvende og sist kvinnen som skal fatte den endelige beslutningen, men bør ikke mannen få være deltagende i diskusjonen?

På den andre side er jeg også redd for at enkelte kvinner lar seg presse til abort nettopp av mannen. I såfall en grusom situasjon som jeg ikke unner noen. Et så viktig valg for alle parters liv er noe man bør bli enig om.

Drømmesituasjonen hadde jo selvfølgelig vært om det ikke ble utført aborter, at alle barn var ønsket og vokste opp i trygge og stabile omgivelser. Desverre er virkeligheten en helt annen.

Om man hverken er klar, har økonomien eller stabiliteten som det faktisk krever når man skal ha barn, er det da så forferdelig å ta abort? Mange mener det er en egoistisk handling, men jeg vil tro at i de fleste tilfeller er det også med hensyn til barnet. Hva har man egentlig å tilby et barn? Og ikke minst, er det rett å "ofre" sin egen fremtid for et barn som i bunn og grunn er uønsket?

Enkelte jeg har diskutert temaet med, sier at når de har vært så dumme, så for de ta ansvaret som følger med. Hadde verden bare vært so sort/hvit. Er det rett at feilgrep er noe du skal bli "straffet" for resten av livet?

Hva mener du? Kom gjerne med dine synspunkter om dette viktige og vanskelige temaet

onsdag 23. september 2009

Guess who`s back......

Da var høsten kommet. Noe som betyr mer innetid.Og innetid er bloggetid. Jeg har derfor lyst til å ta opp igjen skrivingen. Fint om dere fortsatt følger med. Og denne gang lover jeg at det faktisk blir flere innlegg i uken om både smått og stort.

Siden sist kan jeg oppsummere at jeg er blitt et år eldre, vært på ferieturer, truffet mange spennende mennesker og lagt om livsstilen min.Noe som har resultert i mange turer. Og den siste tiden har jeg virkelig lært å sette pris på naturen rundt meg. Jeg har alltid vært glad i å være ute, men det er med et friskt blikk jeg ser på omgivelsene mine. En tur i skogen eller på fjellet er blitt så mye mer enn kun en tur. Treningen gir en gevinst, men å gå er virkelig terapi for både kropp og sjel.

I tilegg er det så mye fint å se på. Utsikter, høstfarger, ekorn eller en pussig stubbe. Mulig jeg er blitt gammel til sinns, men dette er faktisk ting jeg setter pris på. Samtidig fanger jeg opp mange fine bilder. Noen av dem kommer jeg til å dele med dere.

Nyt høsten og fargene folkens;)

mandag 13. juli 2009

Bestemors barndom......






Jeg er veldig glad i gamle ting. Jeg husker da jeg var liten var det kjempe spennende å gå på oppdagelsesferd hos bestemor. Der fant jeg mammas gamle leker. Jeg husker blant annet et gammelt sett med blåe kopper og tallerkener jeg forelsket meg i. Det fikk jeg lov til å ha i dukkestuen min.

I tilegg likte jeg mammas gamle dukker. De lignet ikke babydukkene jeg selv hadde. Dette var dukker med voksnetrekk og gyllent hår.

Disse bildene er tatt fra Gamle Bergen og viser leker i en svunnen tid. Dette var før barbie og bratz, før lego og plastikkens inntog i leketøys verden. Jeg synes det virker ganske koselig da.

Husker at jeg hadde mammas gamle dukkevogn. Andre unger hadde plastikkvogner med fargesprakende trekk. Men jeg ville ha mamma sin. Den var rustrød, hadde store hjul og var i grunn ikke et syn for øyet, men jeg elsket den. Dessuten fulgte det med et skinnstykke som man kunne legge over vognen, slik at man kunne trille på tur selv om det regnet.

Det første bildet viser et dukketeater. Selv skjærte jeg og lillesøster ut pappesker, malte den og hengte opp gardiner for så å be nabolaget på forestilling. Mest underholdene var det kanskje for oss og ikke vårt publikum men men....

I dag har unger gjennomsnittelig 500 leker hver i landet. I tilegg er det en tendens til at unger må underholdes på en eller annen måte. Det kan virke som om mange sliter med å bruke sin egen fantasi til å finne på ting å leke med. Er dette bare noe jeg tror, eller er det blitt realiteten? Slike ting jeg undrer meg over mens jeg mimrer over teselskapene jeg holdt for 20 år siden.

(Foto: Privat)

tirsdag 30. juni 2009

Min herlige lokalavis!

Er lenge siden sist, men her kommer en sak fra hallingdolen.no

Polakkar stal frå polakk

Verktøy vart stole frå ein arbeidsbil i Ål natt til måndag.Tjuvane reiste frå åstaden i ein kvit Fiat varebil med polske registreringsskilt. Bilen vart observert av mannen som disponerte arbeidsbilen – ein polakk.

– Han var rimeleg forbanna, seier lensmann Geir Vidme.

Vidme ber folk vere merksame på den kvite varebilen.

Så om du skulle være i tvil handlet saken om polakker! Lurer på om de hadde skrevet Ålingar stal frå åling? Hallingar stal frå hallingar? Neppe...
Lensmannens kommentar er jo også bare nydelig! Ikke rart Hallingdølen ble kåret til årets lokalavis. Er jo bare herlig!

Og her er en annen godbit fra samme avis...

Får ikkje ha tre i fred

Letten F. Saugstad på Geilo har kontakta både lensmann og advokat.

I juli i fjor hadde Hallingdølen ein artikkel med bilete av Letten F. Saugstad i Timrehaugvegen på Geilo, der ho står og konstaterer at uvedkomande har teke seg til rette på eigedommen hennar og kutta toppen av eit praktfullt furutre.

Mistanken går i ei bestemt retning. Ho meiner det er ein nabo som vil skaffe fri sikt for parabolantenna si.

Var ho oppgitt og frustrert den gongen, så er ho det endå meir no.

For «tredødaren» har slått til att, og frekkheita kjenner tydelegvis ingen grenser.

Letten F. Saugstad fortel at ho har registrert at det er smurt eit farga stoff på sår i treet. For å få det til å daude?

Det verste er likevel at ho vakna ei natt av at det var folk på taket. Om morgonen fann ho avkappa greiner på bakken.

Dette var dråpen som fekk begeret til å flyte over. No har ho kontakta lensmannen og har engasjert advokat. Ho bur seg så smått på å møte naboen i forliksrådet.

Madonna- Like a fairytale


Her er Madonnas nyeste bilde for Louis Vuitton.


Pop-dronningen er blitt en eventyrprinsesse.
Dette ser da virkelig ikke ut som en 50-åring. Damen ser jo ut som om hun kunne vært jevngammel med meg selv.

Likte bilde da!

Bilde er hentet fra: http://msnno.starlounge.com/index.cfm?objectid=56624
Foto: Stella