tirsdag 24. mars 2009

Hugsa du? (innlegg på halling ette utfordring frå veslesyste)

Hugsa du den dagen, då du drøymte deg vekk?

Tenkte på koss alt sku bi, alt du skulle, alle plassa du sku besøkji, då du ei gong vart "stor". Då du endele sku få bestemme sjølv, væra vaksin, kjøyre bil, tjene peng, kjøpe hus, skapa ditt eige liv.

Fysst var re mange val som sto for tur. Skulu, utdanning, fløtting, kor langt va ru villig te å gå? Valgji du gjorde va avgjerande, du kunna ikkji byte, skifte meining eller la væra å velgji. Noko måtte ein finne på.

- Ko du velgji no e avgjerande for reste tå livet ditt va meldingi du fekk tå skule, heim og vennin.

Du tok eit valg å trava i veg på ein kronglut grusveg inn i vaksnelivet. Ette tre år på viaregåande skule tok du den raue dressen på. Lesebøka og skrivebøka blei byta ut med øl og fest. Ette ein måna i same kleun vare på tie å skifte beite att. Ko sku du no finne på?

Igjen fekk du høyre: Ko du velgji no e avgjerande for resten tå livet ditt!
Men du va lei, så altfor trøytt. Orka ikkji tenkji så mykji. Du fekk sjokk då du såg koss sparekonton hadde minka i tie med raudressen på, og fant ut at beste løysingi va å tjene inn att det du ei gong hadde putta på sparegrisen då du va liten.

I mellomtie hadde du finni han du ville dela resten tå livet med. Slik sett levde du i ein rusa tilstand. Einaste skår i glea va at han budde så langt vest i lande som det overhuvu e muleg å reise. Men no va skulegang over og ingenting kunna halde det att på plassen du hadde budd i 18 år. Det va no livet begynte tenkte du og pakka kufferten.

Over fjellet bar det, plutseleg var tjukk L byta ut med skarre R.
Du begynte i ein jobb du egentleg ikkji likte re i, men kanskje den jobben du lærte mest i. Men sjølv me jobben, strakk ikkji pengan te. No va du plutseleg forsørjar, del tå ein ny familie. Sammen med draumemannen va re no dikkon som va ansvarle for den vesle familien på tre. Sammen sku dikkon få hjulin te å gå rundt. Du begynte å forstå at du måtte velgja innkjøpi dine med omhu. Du hadde håpa du hadde greid å spara litt peng du kunna bruke te hausten att. Du hadde bestemt deg for å gå på skule då. Utdanning ville du ha. I stan for oppsparte midla blei søknad sendt te eit nytt bekjentskap; Lånekassa. Eit bekjentskap du kjem te å behalda te du e over 40 år.

- Det e lengji, tenkji du.

Kjærligheta blei sterkare og sterkare. Du var glad du hadde funne livsledsagern din. Han fekk deg te å smile, le, gråte og elske. Du var heldig.

På skulen treff du nye folk, fer nye impulsa og begynna å kjenne deg meir te rette i byen der det regna i månadavis utta opphald. Så avsluttas skulegongen med opplyftande ord, klapp på skuldra og vitnemål i hånde. Så bær det ut i arbeidslivet att. Strøjobba og frilansoppdrag pryda CV-en. Fast jobb va ikkji like lett som du trudde då du smilande gjekk ut or skuleinngangen for siste gong.

Drømmen om eigji hus e me eit dekt av ei mørk sky. Utsiktin e ikkji god. Plutselig e re internasjonal finanskrise og du føle deg med eit berrføtt og ubeskytta.

Du tek eit godt drag tå sigaretten, slurpa siste skvett tå kaffin.

Du tenkji tebake då du satt på jenterommet, fantaserte og dagdrøymte. Va ru ikkji blitt så vaksin likevæl? Eller va ru vorti vaksin og innsåg at alt va ikkji like enkelt som du trudde? Du tenkji, handle og styre sjølv. Men av og te så tenkji ru at det hadde vori godt med nokon som fortalde ko du skull og koss det kjem te å bi. Du e fremdeles ung, fremdeles har du mykji i vente både på godt og vondt.

Du drøyme deg burt at på nytt. Ein del år eldre, mange erfaringa rikar. Du tenkji på framtide. Når vil neste jobb dukke upp? Når vil drømmen om hus bi realistisk? Når har du peng te å reise rundt i verden? Vil du få unga? Ska du begynne med lotto?

Mykji e usikkert, men ein ting du e sikker på e den viktigaste tå alle. Det e at du har funni den store kjærligheten. Du tenkji på dei som går heile livet åleine på leiting ette den eine å elske og bi elska i retur. Enkelte e heldige å finn den, are trør seg igjennom livet på egenhånd. Av og te tenkji du at kanskje folk som e skapa for korandre aldri møtas fordi vegan deires aldri kryssast.

Du e glad for at du og mannen trødde på den samme kronglute vegen. Du e glad for at han e te , og at dikkan sammen kan ta fatt på fortsettelsen tå vegen.

4 kommentarer:

  1. Fint:) Håper jeg kan si det samme en dag, du er til stor inspirasjon Netten! Hva med å lage en sang ut av dette, eller en bok?
    Klemmer fra meg.

    SvarSlett
  2. Du er flink syste! Veldig bra :)

    SvarSlett
  3. Takk vesle snuppa mi:) Må få deg blogg du me!

    SvarSlett