Nattarbeid

Ute uler vinden og jeg kan kjenne at det trekker kaldt fra verandadøren.Jeg sitter i sofaen med koseteppet rundt meg og får ikke sove. Har vel egentlig heller ikke gjort et realt forsøk på å gjeste drømmeland men.... Jeg skylder på klokken. Plutselig gikk døgnet så fort i dag på grunn av stillingen av klokken. Dessuten sov jeg lenge og uforstyrret i dag, noe jeg får svi for nå.

Er litt godt å sitte oppe også, når det er stille i huset og alt man hører er vinden utenfor, bortsett fra små avbrekk da kjøleskapet hyler.

Da jeg kikker ut av vinduet er det likevel ikke helt mørkt ute. Små lys funkler bort igjennom på holmene. Gatelys, signaler og enlkelte som fortsatter sitter våkne som meg selv. Lysene på broen blinker rødt som vanlig og varsler flyene om hvor lavt de kan fly. Under broen lyser lykten som veileder båtene i natten.

Tankene går til de som jobber om natten. Nattarbeidere lever i grunn i et eget samfunn. De sover om dagen og jobber da vi andre sover (eller burde sove) Nattarbeiderne er de vi nesten ikke legger merke til før vi trenger dem. Ofte ikke før vi trenger hjelp. Kanskje trenger vi ambulanse, politi eller lege? Må vi på sykehuset? Men hva med de vi ikke legger merke til. Hva med bakeren som jobber natten lang for at vi skal ha ferskt brød til frokost? Hva med sykepleieren som gir mormoren din medisiner og hjelper henne på toalettet? Hva med bussjåføren som får deg hjem fra byen når du har vært ute og danset natten lang? Eller taxisjåføren som kommer og henter deg om det er et fly du må rekke?

Uansett hvor vi bor, er det aldri et sted som sover. Alltid er det noen som er våkne og i arbeid, og holder Norge i gang. Vi skal sette pris på de som ofrer nattesøvnen. Både de som gjør livsvikitge arbeidsoppgaqver og for de som yter service.........